Rabarbra
Rhubarb is a vegetable because we eat its stems, not its fruit.
The Self-Sufficient Gardener s. 165.
In the old days, before access to imported and frozen fruit, the endless gap between the last of the stored apples and the ripening of the raspberries was filled with rhubarb.[1]
Rabarbra er en flerårig plante opprinnelig fra nord- og sentral-Asia,[2] og kom til Norge på 1700-tallet.[3]
Den liker seg godt når den blir latt være alene og gjerne i deler av hagen som får lite stell.
Plukking
Plukk mindre enn en tredjedel av planten av gangen. Ikke kutt stilkene, da kan planten råtne. Plukk fra bunnen, ved å følge stilken ned mot bunnen, ta tak i stilken og press nedover (noen centimeter) før du drar ut. Se The Self-Sufficient Gardener by John Seymour Rhubarb s. 165.
Se artikkelen Preserving rhubarb hos Penn State Extension.
Rabarbra er best når plukket relativt ung, så rosa eller rød som mulig. Gjerne i mai og juni. På Andøya ligger vi omlag en måned på etterskudd, og det er relativt liten sjanse for at plantene faller sammen i juli-varmen.
Husk at bladene er giftige og skal ikke spises.
Frysing
Det er perfekt å fryse rabarbra for å bruke til pai, smuldrepai, smoothie eller lignende.
Man kan fryse rabarbra i biter i et enkelt lag i noen timer før man pakker i fryseposer. Dette gir stor fleksibilitet i hva du kan bruke rabarbraen til.
Du kan også kutte rabarbra i biter med én del sukker til 4 deler rabarbra og la sukkeret løse seg opp før du fryser det.
Fermentering
Rabarbra kan også fermenteres! Se fermentation (engelsk).
Ingredienser 500g rabarbra, skylt og delt i 2cm biter 10g havsalt
Fremgangsmåte Ha rabarbrabitene i en bolle, strø over saltet og masser inn.
Hell over i rent fermenteringsglass. Press rabarbraen ned slik at saften kommer over rabarbraen. Legg i fermenteringsvekter og sett på lokk.
Bør stå svalt og uten direkte sollys i 5–7 dager.[4] Flytt deretter over på rent glass med lokk. I kjøleskapet bør det holde i minst 2 måneder uåpnet.
På glass
Fordelen med å konservere på glass er at du ikke tar opp verdifull plass i fryseren, men konsistensen vil påvirkes av varmebehandling.
Chutney
Chutney er et mindre søtt tilbehør enn syltetøy.
Hvor man i syltetøy bruker ca 1:1 frukt og sukker for holdbarhet, bruker man i chutney mindre sukker, men øker holdbarheten ved å øke surhetsgraden med eddik.
Chutney egner seg som tilbehør til ost og kjøtt, på smørbrødet, og til grill eller gryteretter.